duft
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
duft m (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- god lukt
- (overført) som utstråler noe godt
- “[...] Jeg elsker hjertet ditt mer enn kronen, og likevel har kronen en duft av noe hellig – jeg kommer, jeg synger for deg – men én ting må du love meg!” – «Nattergalen», H.C. Andersen
- “[...] Jeg elsker hjertet ditt mer enn kronen, og likevel har kronen en duft av noe hellig – jeg kommer, jeg synger for deg – men én ting må du love meg!”
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
en duft | duften | dufter | duftene | (bokmål/riksmål) |
ei duft | dufta | dufter | duftene | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser[rediger]
behagelig lukt
Referanser[rediger]
- «duft» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «duft» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).